GoNorth 2022 - Dag 9, 22. oktober

I dag fullførte FF Kronprins Haakon seismikk-skytingen for denne runden. Skytingen handler om å sende lydbølger mot havbunnen med luftkanon. Lydbølgene reiser langt under havbunnen, og ekkoet som kommer tilbake blir registrert av de seismiske mottakerne som ble lagt ut langs hele innsamlingsområdet.

På dette bildet ser vi godt luftboblene som blir skapt når de tre luftkanonene som skipet sleper skyter.

Når det skytes i dypt vann hører vi som er om bord i skipet kun ett smell. Men i grunnere vann hører vi to: lyd- og trykkbølgen som blir skapt av kanonen reiser nemlig til havbunnen og spretter opp igjen. Ristingen fra ekkoet oppleves som like sterk som ristingen fra selve skuddet (dette fordi ekkoet treffer skipet fra undersiden, mens lydbølgen fra selve skuddet treffer skipet bakfra).

Her ser vi nærmere hvordan skytingen foregår. De tre luftkanonene fra UiB henger fra de oransje bøyene, og ligger cirka 8 meter under overflaten. De får komprimert luft via hvert sitt rør, som er koblet til skipets seismiske kompressorrom. På det første bildet ser vi at skuddet nettopp har blitt utløst, og at det har dannet seg luftbobler under overflaten. De neste to bildene viser hva som skjer når boblene treffer overflaten.

Som sagt tidligere er skytingen over i denne omgangen. Luftkanonene har blitt heist om bord, og skipet er nå på vei nordover igjen.

Henting av de seismiske mottakerne

All den jobben som har blitt gjort hittil med seismikk er forgjeves hvis ikke man får tak i mottakerne. Disse sender nemlig ingen data tilbake til skipet. De må fysisk hentes opp fra havbunnen, og informasjonen som de har registrert må overføres til en datamaskin for analyse.

Mottakerne skal samles inn på forskjellige måter. Som forklart tidligere blir det brukt to forskjellige typer mottakere. De første som skal plukkes opp er fra GEUS (til venstre på bildet under). Måten dette foregår på er at et lite apparat senkes ned under overflaten og sender et signal. Når den seismiske mottakeren registrerer dette signalet utløses det en kjemisk reaksjon som skaper gass, og som gjør at mottakeren flyter oppover. Når den når overflaten sender den et radiosignal som skal gjøre det enklere å finne. Et blinkende lys på toppen av mottakeren har samme hensikt.

De gule mottakerne fra UiB (til høyre på bildet) har blitt plassert med ROVen, og skal hentes på samme måte. Siden ROV-teamet vet nøyaktig hvor de ligger, burde dette være relativt enkelt.

Orlando Martinez Bautista (UiT) speider etter en flytende seismisk mottaker. Tekniske problemer med apparatet som forteller mottakeren at den skal flyte til overflaten gjorde at det tok lengre tid enn planlagt å hente den tilbake.

Et blinkende lys gjør mottakeren litt lettere å finne.

Oppdrag fullført! Den første mottakeren er snart om bord. Nå er det bare å finne alle de andre…

Livet utkoblet

Deltakerne om bord er midt i en smarttelefon-avvenning på grunn av manglende internettilgang i Polhavet. De fleste synes at det er litt deilig å slippe konstante varsler på mobilen. Mobilnett er én ting, men det å være helt uten internett i 2022 er veldig uvant.

Denne daglige rapporten er sendt via en felles iridium epostadresse som alle på skipet kan bruke, og som fungerer via satellitt. Størrelsen på epostene er begrenset. Derfor er alle bilder skalert ned og komprimert slik at filene ikke er altfor store.

Men internett, altså apper, nettsider og meldingstjenester, det mistet vi gradvis på søndag.

Evgenii Salganik og Vegard Hornnes leser heftet med dagens “iridium nyheter” mens snøen laver ned utenfor. Disse to har ikke hatt mulighet til å gjøre så mye forskning enda, da de er avhengige av å gå en tur på isen for å ta prøver. Det var en mulighet for en slik tur for noen dager siden, men det ble avlyst på grunn av for dårlig sikt. Nå er skipet i åpent vann, men det blir en mulighet til når vi er tilbake i isen om noen dager.

Forskningsteamet spiller noen runder med “Wie is de ezel” rundt konferansebordet på fredag kveld. Det er nederlandsk for “Hvor er eselet”. Men hva spillet egentlig heter på norsk eller engelsk, eller hvorvidt det i det hele tatt finnes på disse språkene; uten internett har vi ingen måte å sjekke dette på. Men det lever vi egentlig godt med.