GoNorth 2022 - Dag 8, 21. oktober
FF Kronprins Haakon har lagt isen bak seg. Hele natten til fredag beveget skipet seg sørover langs rekka med seismiske mottakere som ble lagt ut på mandag og tirsdag. I begynnelsen sto en luftkanon fra GEUS for skytingen. Når skipet nådde isfrie farvann stoppet det noen timer for å bytte over til UiB sine luftkanoner. Disse bruker en lavere frekvens som penetrerer enda dypere i jordskorpen, men de kan ikke brukes i isen.
FF Kronprins Haakon gjør seismiske undersøkelser i isen med GEUS sin luftkanon. På bildet ser man så vidt en oransje kabel som går på skrå fra skipet til vannet. Denne kabelen er koblet til luftkanonen som skaper lydbølger med jevne mellomrom.
Prosessen som danner lydbølgene er litt komplisert, men i grove trekk blir lyden skapt av komprimert luft som slippes ut raskt fra luftkanonen. Lyden er litt vanskelig å beskrive. Det føles som en fjern dundring som høres like godt uansett hvor på skipet man befinner seg. Og samtidig rister skipet litt hver gang. Isen som treffer skroget gir lyder som oppleves som mye høyere, og skaper mye mer risting.
Franck Andersen (UiB) og Andreas Wolden (Havforskningsinstituttet) gjør seg klare til å sette ut en av UiB sine luftkanoner. En slik operasjon med kran, som involverer luft under høyt trykk, krever konsentrasjon og nøyaktighet.
GEUS sin luftkanon skyter ved 20 meters vanndyp. UiB skyter tre kanoner samtidig, kun 8 meter under overflaten. Dette gjør at luftboblene som skapes av skytingen er mye mer synlige på overflaten. Bildet over ble tatt under en testrunde, da det kun var én UiB luftkanon i vannet.
Biologiske undersøkelser
Det at skipet stoppet i noen timer for å bytte luftkanoner ga anledning til å ta vannmålinger. Dette ble gjort på samme måte som sist, for noen dager siden, med en CTD. Apparatet måler temperaturen hele veien ned i vannsøylen, samt andre parametre som saltinnhold i vannet, oksygeninnhold og fluoresens, som kan gi et godt estimat på hvor mye alger det er i vannet.
I tillegg ble det anledning til å ta flere prøver med multicoreren. Dette er apparatet som tar fire prøver på en gang: sedimentsøyler på 11 cm diameter og 60 cm lengde. Måten apparatet er laget på gjør at søylene blir heist om bord på skipet, og analysert i lab i nøyaktig samme stand som da de var en del av havbunnen.
Denne lille marken er en børstemark i familien Spionidae. Helt til i dag bodde den på havbunnen, 2000 meter under vannoverflaten. Prøven er fortsatt i beholderen sin, så teksturen i sedimentene rundt marken er akkurat lik på bildet som den var da marken fortsatt var på havbunnen.
Jon Hestetun (NORCE) fjerner vannet som ligger på toppen av en av sedimentsøylene som ble heiset opp. Vannet må fjernes, for det som interesserer NORCE-forskerne er hva slags DNA som finnes i den øvre delen av sedimentsøylen. Altså den øverste centimeteren av havbunnen. Grunnen til at han har på seg pappdress, ansiktsmaske og briller er at han vil unngå å forurense prøven med sin egen DNA.
Meningen med undersøkelsene er å lage en database over DNA i havbunnsedimenter, basert på prøver samlet inn fra mange forskjellige områder. Denne databasen skal på sikt brukes for å estimere hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. Tanken er at enkelte arter trives best med is, og andre uten. Eldgammelt DNA i sedimenter kan gi oss ledetråder på hvordan isforholdene på overflaten var i fortiden.
Algebilder fra sjøisen
Isprøvene som ble tatt på torsdag har blitt smeltet, og Sabine Cochrane (Akvaplan-niva) har undersøkt dem med mikroskop.
Her ser vi ulike former for fytoplankton (pelagiske alger), deriblant kiselalger (også kalt diatomeer). Disse er de første til å ha kolonisert årets nydannet sjøis. Når sola kommer tilbake til våren og smelter isen, vil disse bidra til den første delen av våroppblomstringen. Fytoplankton blir dermed et viktig grunnledd i neste års produksjon av biomasse i havet. De runde fytoplanktoncellene som de røde pilene peker på, er mindre enn én tusendel av en millimeter. Bildet til høyre ble tatt med høyere forstørrelse.
Planen fremover
Skipet fortsetter seismikk-skytingen sørover på T1-linjen, som geofysikk-teamet kaller den, helt til vi når linjens sørligste punkt. Det forventes at dette skjer i morgen tidlig.
