GoNorth 2022 - Dag 11, 24. oktober

24 Oct

Etter mange dager med venting ble det endelig en tur på isen for Vegard Hornnes og Evgenii Salganik (NTNU). Planen for disse to er å måle sjøisens tykkelse, tetthet, saltinnhold og mekaniske styrke. Disse målingene skal brukes som grunnlag for simuleringer som skal hjelpe oss å beregne risikoen for isfjell og havis i det sørvestlige Barentshavet.

Vegard Hornnes (NTNU) bruker PCen ute på -21oC Maskinen er koblet til en borehole jack. Dette er et apparat man setter inn i et borehull for å måle isens mekaniske styrke.

Evgenii Salganik (NTNU) holder en iskjerneprøvetaker. Totalt ble 9 iskjerner tatt under mandagens tur på isen.

Nabil Panchi (NTNU) noterer verdier som Evgenii roper ut. Han var én av to av Vegard og Evgeniis gode hjelpere på isen. Den andre var Paul Rübsamen-von Döhren (NTNU).

Max Weber (UiT) speider etter isbjørn. Sikkerhet er en prioritet på et slikt oppdrag. Derfor ble isens tykkelse målt før arbeidet satte i gang. To bevæpnede isbjørnvakter tok tur på isen: Max Weber (UiT) og Sabine Cochrane (Akvaplan-niva). I tillegg var det tre skift med tre isbjørnvakter på broa. Det er nemlig viktig at hele horisonten er under konstant oppsyn for å unngå at de som er på isen blir overrasket av en bjørn.

Teamet hadde 1 meter is og 3700 meter vann under føttene. Oppdraget varte i omtrent fire timer. Ingen kom til skade av kulden (det var 21 minusgrader med litt vind).

Magiske øyeblikk på 3100 meters vanndyp

Det var stor begeistring på båtens konferanserom da denne skapningen plutselig kom på skjermen. Dette er en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet “dumbo-blekksprut”. Den svømte grasiøst foran kameraet og virket veldig nysgjerrig på ROV-en. Pilotene måtte skremme den vekk til slutt, da den ble litt for nysgjerrig og var i fare for å komme til skade av propellene. Om du lurer på hvordan vi så denne i et konferanserom: På FF Kronprins Haakon er det mulig å følge med på ROV-dykk på alle TVene om bord. “ROV-en”, det er det vi kaller undervannsroboten ÆGIR 6000 som er med på turen.

Begeistring var det også blant geofysikerne på grunn av denne geologiske strukturen på havbunnen. ROV-en var på leiting etter den seismiske mottakeren som ble sluppet på stasjon 16, da den fikk et pling på sonaren sin. Pilotene trodde at det var mottakeren det dreide seg om, men det var faktisk denne kuriositeten som kom til syne.

Da den kom på skjermen hadde dette dykket foregått over en relativ flat havbunn, dekket av sedimenter. Det vil si at strukturen skilte seg veldig ut fra omgivelsene. Alexander Minakov (UiO) så på steinprøvene som ROV-en kom tilbake med. Ifølge han og Jan Sverre Laberg (UiT) består strukturen av vulkanske steiner som mest sannsynlig ble fraktet av isfjell, trolig mot slutten av siste istid. Steinene er delvis dekket av sedimenter, noe som tyder på at de har vært der en stund.

Ved å se nærmere på steinprøvene vil man kunne finne ut hvor de kom fra.

Jakten på mottakerne fortsetter

Det ble bestemt i går å avbryte hentingen av de seismiske mottakerne som ble brukt for de seismiske undersøkelsene. Grunnen til dette var at det var meldt kaldt, men godt vær; ideelle forhold til en tur på isen. Siden det er tryggere å være ute på isen når det er dagslys, ble det bestemt å sette leitingen på pause og flytte skipet til en passende plass for isturen slik at den kunne starte kl 10 på mandag.

I skrivende stund pågår leitingen fortsatt. Mottakeren som var på stasjon 19 er hentet. Den var enkel fordi den ble plassert på havbunnen av ROV-pilotene, så de visste nøyaktig hvor den var. Stasjon 17 og 18 gjenstår, og vi har ingen nøyaktig posisjon på disse mottakerne siden de ble sluppet fra overflaten og kan ha driftet noe.