GoNorth 2024 - Dag 20, 17. september

Da er toktets siste gravity core på dekk! Det gjenstår prøvetakingsaktivitet, men vi begynner å kjenne at slutten nærmer seg. Mer om dette litt lengre ned.

Yermak-platået

De siste stasjonene vi har arbeidet på ligger ved Yermak-platået, en undersjøisk geologisk formasjon nord for Svalbard. Platået spiller en betydelig rolle i å forme havstrømmer, påvirke dannelsen av sjøis, og støtte unike marine økosystemer. I motsetning til de dype slettene rundt, som stuper ned til over 4,000 meters dyp, stiger platået opp til grunne dybder mellom 500 og 1,000 meter under havoverflaten. Denne høydeforskjellen gjør at Yermak-platået skiller seg fra omgivelsene, og påvirker bevegelsen av vannmasser i Polhavet.

Yermak-platået antas å ha oppstått fra tektonisk og vulkansk aktivitet knyttet til spredningen av de arktiske midthavsryggene. Lag av sedimenter har siden lagt seg over grunnfjellet, noe som gir en kompleks geologisk struktur. Noen av kjernene vi har tatt de siste to dagene, er samlet inn for å hjelpe til med å avdekke platåets historie. To av de seismiske linjene utført under dette toktet har også inkludert deler av Yermak-platået, i tillegg til en linje fra GoNorth-toktet i 2022.

En av de viktigste funksjonene til  platået er påvirkningen på havsirkulasjonen. Den vestlige Spitsbergenstrømmen, som fører med seg varmt Atlanterhavsvann, strømmer nordover langs den vestlige kysten av Svalbard. Når den vestlige Spitsbergenstrømmen møter Yermak-platået, blir den avbøyd og delvis tvunget østover, samtidig som dypere vannmasser presses nærmere overflaten. Denne interaksjonen fremmer blanding av vannlag og oppstrømning av næringsrikt vann fra dypet, noe som gjør området vest for Yermak-platået til et viktig beiteområde for hvaler.

Mer næring i vannet betyr mer dyreliv ved overflaten, som denne havhesten, observert for et par dager siden nær Yermak-platået.

I løpet av årets tokt har vi samlet inn data fra Yermak-platået for å bedre forstå hvordan strukturen og plasseringen påvirker både lokale og regionale havstrømmer, og hvordan disse prosessene har utviklet seg over tid. Dette arbeidet er en del av GoNorths større innsats for å kartlegge Polhavets geologi og sirkulasjonsmønstre.

Turens siste gravity core, på vei til bunnen.

Turens nest siste gravity-kjerne rengjøres av Hannah Rose Babel (UiB) og Alexander Minakov (UiO). Sedimentprøvetaking er en sølete affære.

Alt som ikke skal brukes mer, pakkes nå. Her ser vi Per Trinhammer (Aarhus Universitet) og Lars Rasmussen (GEUS) som pakker utstyr i konteineren deres.

Previous
Previous

GoNorth 2024 - Dag 21, 18. september

Next
Next

GoNorth 2024 - Dag 19, 16. september