GoNorth 2024 - Dag 18, 15. september
Vi har nå avsluttet toktets fjerde og siste seismikkprofil. Arbeidet ble avbrutt litt tidligere enn planlagt etter at en hval ble observert i nærheten av skipet. Dette er fordi trykkbølgene fra luftkanonen er svært kraftige og kan forstyrre dyrene. Etter en drøy times stopp for å ta om bord streameren og luftkanonen, setter vi kurs mot vårt neste mål: en stasjon nord for Svalbard, der vi skal ta flere vann- og sedimentprøver.
Men for geofysikerne er jobben langt fra over. Dataene må gjennom en omfattende prosess med behandling og kvalitetssikring. Først må geometrien i hele systemet fastsettes for hvert skudd — det vil si, hvor var kanonen, og hvor var mottakerne. Heldigvis finnes det mye registrert data om akkurat dette. Deretter må støy fjernes. Geofysikerne er spesielt interessert i ekkoet fra lagene under havbunnen; alt annet, som støy fra skipet og ekko fra havis, må filtreres bort. Og selv etter dette gjenstår flere steg for å bearbeide dataene til et troverdig bilde av hva som befinner seg under havbunnen.
Sedimentenes skjulte kunstverk
Det ble samlet så mange sedimentkjerneprøver på begynnelsen av toktet at Forskerne om bord fortsatt ikke er helt ferdige med å prosessere dem. I dag kan vi vise et bilde av en kjerne fra Independence Fjord, som har spesielt vakre lag.
Denne kjernen fra Independence Fjord har veldig synlige lag.
Lagene i sedimentkjernene kan være synlige på grunn av ulike prosesser som påvirker avsetningen av materialer over tid. For eksempel kan variasjoner i temperatur, isdekke, sedimenttilførsel, og biologisk aktivitet gjennom årstidene eller over lengre tidsperioder skape tydelige lag. Hver av disse lagene representerer en periode i fortiden, som kan gi forskerne innsikt i miljøforholdene som eksisterte da lagene ble avsatt.
Noen ganger kan imidlertid biologisk aktivitet, som for eksempel ormer og andre organismer som graver i sedimentene, forstyrre disse lagene. Denne prosessen kalles bioturbasjon, og den kan blande materialene mellom lagene, noe som gjør det vanskeligere å tolke den opprinnelige avsetningshistorien.
Amandine Tisserand (NORCE) forbereder en kjerne for fotografering.
I tillegg til å ta delprøver fra de forskjellige lagene i en kjerne, tar også forskerne bilder av kjernene. Fotografering av sedimentkjerner er viktig fordi det gir en helhetlig oversikt over kjernens lag og deres forhold til hverandre, noe som gir kontekst til de fysiske prøvene. Bilder kan også hjelpe til med å identifisere uvanlige eller interessante trekk som senere kan undersøkes mer detaljert.
«Hva gjør dere i fritiden?»
Fritid er ikke noe det finnes mye av på et forskningsskip. Skipstid er dyrt, og forskerne gjør alt de kan for å utnytte hvert minutt. Likevel er det lurt å komme forberedt. Man vet aldri når en uforutsett hendelse plutselig setter en midlertidig stopp for arbeidet, og da er man glad for at man tok med seg noe å gjøre på fritiden. Co-toktleder Bjørg Risebrobakken tok med seg en tykk bok, men rapporterer at hun ikke har kommet lengre enn side 30. Til tross for en travel timeplan prioriterer hun en liten økt i Kronprins Haakons treningsrom før middag.
FF Kronprins Haakon har et flott lite treningsrom som mange benytter seg av.
Andre har tatt med seg strikketøyet som en måte å koble av. For Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU) er jobben også en hobby. Hans prosjekt med å samle inn data fra flere sensorer for å danne et helhetlig bilde av havisen krever mye koding. Selv om dette er arbeid, sier han selv at det er noe han får glede av.
Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU) har brukt mye tid på koden som tar imot og behandler dataene fra hans sensorplattformer.
Bursdag på 80°N
Én ting som skal sies om Kronprins Haakon er at mannskapet er flinke til å ta vare på forskningsteamet. Dette innebærer gode måltider, et strøkent skip, eksperthjelp på dekk med utstyret som skal brukes, og et mannskap som navigerer skipet trygt og presist gjennom isen. I tillegg er det tradisjon å feire bursdagen til de som fyller år under toktet. I dag var dette tilfellet for Alexander Minakov (UiO).
Alexander Minakov (UiO) fikk nettopp bursdagssang og tar seg et stykke kake.