GoNorth 2024 - Dag 17, 14. september
Seismiske undersøkelser er i full gang og vil etter planen fortsette til sent i morgen. Vi er nå i gang med den tredje seismiske linjen, og vil starte på den fjerde og siste linjen etter denne. Vi har blitt så vant til det fire ganger i minuttet drønnet fra luftkanonen at vi nesten ikke legger merke til det lenger.
Det er foreløpig for tidlig å snakke om resultater, men geofysikerne om bord er svært fornøyde med datakvaliteten. Selv om datanalysen vil ta tid, kan man allerede nå se at resultatene viser tykkere sedimentlag på Svalbard-siden av linjen (høyre halvdel av profilen under), mens det er mindre sedimentering, men mer ruglete havbunn på Grønland-siden (venstre halvdel av profilen).
Seismisk profil som viser et tverrsnitt av havbunnen. Bildet illustrerer lagdelingen under havbunnen, men er utfordrende å tolke for ikke-eksperter. Den vertikale aksen viser tiden (TWT, som betyr "two-way travel time", eller toveis gangtid) som lydbølger bruker for å reise gjennom ulike sedimentlag og bergarter. Tidsforsinkelsen påvirkes av lydbølgens hastighet som varierer avhengig av materialtypen, og representerer derfor ikke den faktiske tykkelsen på lagene.
Fra punkt til panorama: Borehull og seismikk i samarbeid
I går diskuterte vi hvordan de seismiske linjene vi utfører overlapper to vitenskapelige borehull — ett boret på 1990-tallet og ett fra denne sommeren. Vi forklarte at dette er nyttig, fordi borehullet gir direkte informasjon om de underjordiske bergartene, noe som hjelper forskerne å tolke de seismiske dataene mer nøyaktig. Men det kommer også fordeler i den andre retningen. Den seismiske undersøkelsen gjør det mulig å kartlegge og forstå et mye større område rundt borestedet. På denne måten utvider de seismiske dataene forståelsen fra boringen til en mye større region, samtidig som boringen hjelper med å gi mening til de seismiske signalene. Sluttresultatet er et klarere og mer meningsfylt bilde av hva som skjer under havbunnen.
3D-bilder for bedre ismålinger
Ashiqul Alam Khan (NTNU) arbeider med et sensoroppsett som består av to kameraer montert side ved side på rekkverket på dekk 6 av skipet. Ved å bruke bildene fra disse to kameraene, som gir litt forskjellige synsvinkler, kan systemet rekonstruere en 3D-visning av omgivelsene – en prosess som ligner på hvordan våre øyne gir oss dybdesyn. I praksis betyr dette at tykkelsen på isblokker kan måles nøyaktig kun ved hjelp av bilder.
Bilde av Ashiqul Alam Khans sensoroppsett, installert på rekkverket på dekk 6 av FF Kronprins Haakon. Bildet er tatt for noen dager siden mens skipet fortsatt var i isen. Sensoren består av to kameraer plassert ved siden av hverandre, som muliggjør 3D-visualisering av omgivelsene for nøyaktige målinger av istykkelse.
To bilder av samme scene, tatt fra litt forskjellige vinkler. Ved å bruke disse bildene kan man rekonstruere en 3D-modell av isen, noe som gjør det mulig å måle tykkelsen nøyaktig.
Slike 3D-bilder av is kan være spesielt nyttige. I dag stoler kapteinen og mannskapet på erfaring og skjønn for å anslå istykkelsen, og denne metoden fungerer godt fordi isbryterfolk er eksperter på is. Likevel har et automatisert system fordelen av kontinuerlig overvåking, noe som åpner for nye muligheter som logging av istykkelse over tid og utsending av varsler dersom isen overstiger en bestemt tykkelse.
Bildene over ble brukt til å lage en 3D modell som viser at isstykket på bildet er litt over 1,5 meter tykk.
3D-visualisering av et isstykke basert på bilder fra kameraoppsettet på FF Kronprins Haakon. Målingene viser at isblokken er litt over 1,5 meter tykk.
Ashiqul Alam Khan justerer sitt andre sensoroppsett, som er installert på rekkverket i baugen. Den samler data med et kamera og en lidar, som bruker laserlys til å måle avstander og kartlegge isforhold.
Independence Fjords hemmeligheter
I dag samlet Katja Häkli og Amandine Tisserand (begge fra NORCE) delprøver for DNA-analyse fra en sedimentkjerne. Denne kjernen er hentet fra den innerste stasjonen vi besøkte i Independence Fjord. Det er første gang det blir tatt prøver fra dette området, noe som gjør disse kjernene ekstra spennende. Vi har ingen kunnskap om hvilke organismer som lever der nå, eller hvilke som har levd der tidligere.
Katja Häkli og Amandine Tisserand (begge fra NORCE) jobber i laboratoriet med sedimentkjernen fra Independence Fjord. DNA-analysen vil gi innsikt i fjordens biologiske mangfold og hvordan det har endret seg over tid.
Katja Häkli tar delprøver fra sedimentkjernen ved hjelp av en steril sprøyte for DNA-analyse. Disse prøvene vil bidra til å avsløre det skjulte mikrobielle livet i Independence Fjord.
En del av arbeidet med disse kjernene handler om å kartlegge miljøet i fjorden, og hvordan det har endret seg i takt med klimautviklingen. For å oppnå dette ser forskerne blant annet etter foraminiferer, encellede organismer som er beskyttet av sine egne små skall. Disse skallene er det som er igjen av foraminiferene etter at de dør, og analyser av dem kan gi oss verdifull informasjon om miljøforholdene da de levde. I tillegg undersøker forskerne også mikroskopiske spor etter liv gjennom DNA-analyser – de samme analysene som Katja og Amandine forbereder ved å samle delprøver på bildene over. Med det kan de lære om biodiversitet i fjorden gjennom tidene, og hvordan det knyttes til endringer i miljøet.
Dette forskningsarbeidet bidrar til et bredere mål om å forstå hvordan endringer i klima og havsirkulasjon har påvirket arktiske økosystemer og miljøet i fjordene over tid, noe som kan gi oss en referanse for de pågående klimaendringene.
