GoNorth 2023 - Dag 13, 18. juli

FF Kronprins Haakon befinner seg i skrivende stund på rundt 82°N. Veien hit fra Barentshavet langs vestsiden av Framstredet har vært forholdsvis enkel, med noe sjøis, men mye åpent vann. Nå har denne situasjonen forandret seg. Skipet beveger seg nå saktere i et område med eldre og tykkere is.

Denne ringselen poserte for oss da skipet seilet forbi. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Etter en kort stund ble fotosesjonen avsluttet da modellen bestemte seg for å forlate scenen. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Det ble observert flere seler både i går og i dag, noe som betyr at man må se opp for isbjørn, som jakter på seler. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Vi sees senere kanskje? Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Apropos isbjørn: toktets første isbjørn ble observert sent i går kveld, i vannet. Det er ikke uvanlig for isbjørner å svømme over lange distanser. Foto: Maja Jæger (UiB).

Opplæring i behandling av ekkoloddata

I går fortalte vi om de batymetriske kartene over Gakkelryggen, som mangler litt oppløsning enkelte steder. FF Kronprins Haakon er utstyrt med multistråle ekkolodd, som kartlegger sjøbunnen konstant. Det geologiske teamet håper å kunne bruke denne kartleggingen til å bistå ROV-teamet når de dykker i området. For å få det til å fungere må dataene som samles i skipet behandles raskt, slik at de kommer til ROV-teamet fort nok til å være nyttige.

Fredrik Eskengren (ROV-team) viser Håvard Stubseid (UiB) og Maja Jæger (UiB) hvordan man behandler dataene fra multistråle ekkolodd for å gi ROV-pilotene bedre kartdata å jobbe med. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Vulkaner i dypet

Også med på dette toktet er en forsker fra San Jose State University. Ryan Portner er en vulkanolog og har vært det siden han fullførte doktorgraden sin i 2010. Han er spent på å utforske Gakkelryggen fordi noen av de dypeste vulkanene i verden befinner seg sannsynligvis der.

Ryan Portner (SJSU). Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Når man sier ordet vulkan er de bildene man får i hodet fra landvulkaner som Etna, Mount Fuji eller Mount St. Helens. Grunnen til dette er enkel. Vi vet mye mer om landvulkaner enn vi gjør om undervannsvulkaner. Og dette er ikke på grunn av mangel på undervannsvulkaner. Hele 75% av vulkanene på jorden er i det dype havet.

Av disse har bare 17 blitt bekreftet å ha utbrutt i løpet av de siste 500 årene. Kort sagt: det er en hel masse dyphavsvulkaner, og vi vet svært lite om dem. Derfor er en tur til Gakkelryggen spennende for en vulkanolog som Ryan.

“For noen tiår siden var den vanlige oppfatningen blant vulkanologer at utbrudd på mer enn 500 meters vanndyp ikke var eksplosive,” sier han. Det enorme presset som utøves av vannet på denne dybden forhindrer “normal” utbruddsatferd som plutselig utvidelse av magmatiske gasser eller vann som flash-koker når det kommer i kontakt med lava. Men denne oppfatningen blant vulkanologer er i ferd med å endre seg: “I de siste årene har vi funnet bevis på eksplosive utbrudd i dypt hav. Bevis som vulkansk aske som stemmer overens med en høyenergihendelse.”

Ryan håper på å finne enda mer bevis for eksplosiv vulkansk aktivitet i det dype havet på denne turen. Han vil lete etter vulkansk aske i sedimentkjerner som vitenskapsteamet planlegger å ta med ombord. Vulkansk aske i sedimentkjerner vil være et tegn på at aske har blitt spredd av en varmtvannssøyle under en eksplosiv hendelse, som deretter faller ned på havbunnen.

Å observere et undersjøisk vulkanutbrudd ville selvfølgelig være veldig spennende, men også veldig heldig: “typisk vil midthavsrygg-vulkaner ha utbrudd i en kort periode, så selv for kjente vulkaner som vi vet er aktive, er det vanskelig å komme dit i tide. På dette toktet snakker vi om vulkaner som ennå ikke er oppdaget og som ikke erupterer akkurat nå, med mindre vi er utrolig heldige” sier han.