GoNorth 2023 - Dag 12, 17. juli

FF Kronprins Haakon er tilbake i isen! Skipet møtte iskanten rundt kl 13 i dag. I skrivende stund befinner skipet seg i en del av iskantsonen som har store partier med åpent vann, noe som gjør det enklere å ha holde en god fart nordover.

Skipet har stort sett beveget seg i åpent vann i dag, med litt dunking i isflak her og der, og korte partier med isbryting. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF.

Forsker-teamet om bord har brukt en god del av dagen på planlegging. Først var det risikovurderingsmøtet med ROV-teamet – mer om dette lengre ned. Så tok geologi-teamet et møte for å diskutere hvilke områder som er mest interessante å undersøke når vi kommer til Gakkelryggen. Til slutt var det planleggingsmøte for toktets første is-stasjon, som kommer om noen dager. Det er to NTNU-forskere som skal ta prøver på isen, med støtte fra mange andre.

Planlegging av arbeidet som skal gjøre på isen. På bildet, fra venstre: Rolf Birger Pedersen (UiB), Eirik Hellerud (NP), Renee Mie Fredensborg Hansen (NTNU/DTU), Yannick Kern (NP). Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF.

Hvorfor er ROV operasjoner så krevende i sjøis?

Det har blitt sagt flere ganger i forkant av toktet at dette er et teknisk krevende oppdrag. Å drive med forskning i sjøis er alltid krevende og behøver en god del planlegging og hensyn til sikkerhet, men med ROV-oppdrag i is er kompleksiteten enda høyere. Det er ikke enkelt å forklare hvorfor det er så vanskelig, men la oss forsøke.

Havet er dypt

Gakkelryggen er et veldig dypt havområde. På det dypeste er sjøbunnen mer enn 5000 meter under overflaten. Å senke en ROV til et spesifikt sted på bunnen blir litt som om en kranfører skulle senke en last ned på bakken… fra toppen av en 5 kilometer høy kran.

vor høyt er 5000 meter egentlig? Det tilsvarer 15 Eiffeltårn, 9 One World Trade Center eller nesten en hel Mont Blanc. Illustrasjon: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Når en prøve skal tas på 5000 meters vanndyp må man beregne en god del vinsjtid for å senke ned ROV-en – omtrent 2 timer ned og 2 timer opp.

Isen driver

Sjøis er mer eller mindre i konstant bevegelse. Dette er noe man ikke har kontroll over og må leve med. En isbryter kan bevege seg i motsatt retning for å kompensere, men dette er ikke å anbefale når utstyr vinsjes ned i vannet – da kan vaieren rett og slett bli revet i stykker av et isflak.

Når man har som mål å ta prøver på et spesifikt område på sjøbunnen, passer det litt dårlig at isen driver. For å komme tilbake til krane-eksemplet over: det er som om kranen, i tillegg til å være 5 km høy, beveger seg i en retning som kranføreren ikke har kontroll på, i en hastighet av 1 km/t (for eksempel) under hele operasjonen.

For å håndtere isdriften må skipet plassere seg oppstrøms for den. På denne måten vil skipet drive til undersøkelsesområdet mens ROV-en vinsjes ned.

Illustrasjonen viser hvordan skipet starter oppstrøms for oppdragsmålet. ROV-en vinsjes ned mens skipet driver mot målet. Når ROV-en er på vei ned, er den festet til en enhet som heter TMS (Tether Management System). Dette er ROV-ens “base” i dypet. Den inneholder en stor rulltrommel med kabelforbindelse, og TMS-ens viktigste rolle er å håndtere denne kabelen. Når ROV-en er vinsjet ned, løsner den seg fra TMS-en, og kabelen rulles ut slik at ROV-en har litt frihet til å bevege seg. Illustrasjon: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Isdriften kan skifte retning

Når man plasserer skipet oppstrøms for isdriften, beregner man hva “oppstrøms” er basert på isdriftens retning der og da. Noen ganger kan et stort system av isflak kollidere med et annet og begynner å rotere. Fra skipets perspektiv betyr dette en relativt plutselig endring i retning.

Det kan komme hindringer i terrenget

Når man undersøker et areal med relativt flat havbunn, trenger man ikke å bekymre seg så mye for terrenget. Men Gakkelryggen er en undervannsfjellkjede. Dybden varierer fra 3000m til 5000m. Mens ROV-pilotene er fokuserte på prøvetaking, må de samtidig se opp for kommende hindringer i terrenget. Siden isen er i bevegelse, er det ikke mulig å bremse. Den eneste løsningen er å flytte ROV-en oppover. I figuren over ser man et eksempel på en fjellside som ROV-teamet må passe seg for, på høyresiden.

Kartene er ikke like bra her oppe

Et kart over sjøbunnen heter batymetrisk kart. Disse er ikke enkle å lage vanligvis, men i områder som er dekket av sjøis stort sett hele tiden er de veldig vanskelige å lage. Dermed er kartene som ROV-teamet har av mindre kvalitet enn det de er vant til.

Dette er et utsnitt av kartet over Gakkelryggen som skal brukes. Områdene med de beste kartdataene er de mest teksturerte. De “glatte” områdene er laget med utgangspunkt i estimater basert på satellittmålinger. De områdene som FF Kronprins Haakon besøker under dette toktet vil få betydelig forbedret batymetrisk kart. Kilde: IBCAO

Utstyr kan gå stykker

Det har vi erfaring med på dette toktet: utstyr kan gå i stykker. Vinsjen som senker og løfter ROV-en, for eksempel, kan plutselig slutte å virke. På et vanlig ROV-oppdrag er det ikke verre enn å vente til den blir fikset. Men når isen driver over kupert terreng er dette et stort problem. Heldigvis har ROV-teamet godt gjennomarbeidet nødrutiner skulle noe uheldig skje.