GoNorth 2023 - Dag 10, 15. juli

FF Kronprins Haakon er på vei nordover igjen og befinner seg i skrivende stund sørvest for Bjørnøya. Der står skipet i ro mens mannskapet kalibrerer det nye posisjoneringsinstrumentet som ble montert i Tromsø. Dette er en nødvendig operasjon for å kunne bruke instrumentet videre i toktet.

Mannskapet tar opp en CTD-rosett som målte vannets salinitet og temperatur. HIPAP-en (posisjoneringsinstrumentet som kalibreres) fungerer med lydbølger som reiser under vannet. For å kalibrere den presist må man vite lydens hastighet i vannet, og den er avhengig av salinitet og temperatur.

Når HIPAP-en er kalibrert skal ROV-teamet ta et test-dykk. De har nemlig installert en del nytt utstyr på ROV-en som skal gjøre det mulig å få mer ut av hvert dykk, noe som vil spare tid. Et test-dykk er nødvendig for å balansere den nå som mye nytt utstyr er montert.

Detektivarbeid på 2900 meters havdyp

I går snakket vi om Sabina Palinkas og Eszter Sendula (begge fra UiT). Deres lab er på UiT, og de to brukte tiden vi tilbrakte i Tromsø til å kjøre analyser på prøvene fra det første dykket i Molloydypet. De er begeistret fordi deres analyser viser tegn til hydrotermisk aktivitet, noe som aldri før har vært påvist i dette området. La oss se over bevismaterialet.

Eszter Sendula (UiT) gransker en prøve på UiTs Væske og smelteinklusjonslab.

Vi viste dette bildet første gang vi rapporterte om ROV-ens første dykk. Den grå steinen til venstre er sedimentær bergart, og den hvite delen kalles hydrotermisk breksje. Breksjer blir til når vann med flere hundre graders varme skaper nok trykk til å fragmentere steinen. Deretter blir ulike kjemiske komponenter løst opp og fraktet av vannet gjennom sprekkene. Det varme vannet møter sjøvann og avkjøles raskt, og krystaller dannes.

Prøven er nå ombord, og nærmere undersøkelser avdekker interessante detaljer. Den hvite delen (den hydrotermiske breksjen vi nevnte tidligere) består hovedsakelig av kvarts i dette tilfellet. De små grå bitene i den hvite delen var en del av den sedimentære steinen, før den sprakk.

En nærmere undersøkelse av samme stein under elektronmikroskop avslører at den inneholder flere mineraler, som pyritt (den lysegrå delen), og kloritt (i mørkegrå). Videre undersøkelse av kloritten vil gi oss den eksakte temperaturen denne breksjen ble dannet ved. Men vi har allerede et godt estimat – mer om dette lengre ned.

Disse to bildene ble tatt med et elektronmikroskop og viser nøyaktig samme område. Den til høyre er fargekodet for å vise de forskjellige kjemiske elementene som er til stede i steinen. Dette er silisium (i blått), jern (i rødt) og magnesium (i grønt). Silisiumet foreligger i form av kvarts, jernet i pyritt, og magnesiumet i kloritt.

De små formene som er sirklet inn på dette bildet viser væskeinklusjoner i kvartsen. Dette er vann som ble fanget inne i kvartskrystallet da det ble dannet. Væske- og smelteinklusjonslaboratoriet ved UiT er utstyrt med instrumenter som gjør det mulig å kjøle ned og varme opp prøvene mens de er under mikroskopet (med temperaturer som varierer fra -180° til +1400°). Ved å observere hvordan inklusjonene oppfører seg når temperaturen endres, kan vi si mye om krystallets historie. For eksempel kan vi si at breksjen ble dannet ved en temperatur mellom 330° og 350°.

Pønsker over isdata

FF Kronprins Haakon er en isbryter, men likevel er det lurt å prøve å unngå de områdene med mest tettpakket is: da sparer man både tid og drivstoff. Heldigvis har vi om bord to stykker som er flinke til å analysere radar- og mikrobølgebilder av sjøis.

Christian Katlein (AWI) og Yannick Kern (NP) analyserer isdata sammen. Det kommer de til å gjøre ofte de dagene som kommer. Akkurat nå ser det ut som det kan være lurt å seile opp langs den vestlige delen av Framstredet, men ting kan forandre seg.

Dette er det siste iskartet Meteorologisk Institutt sendte oss på fredag. Områdene i mørkegrått er fast is, og områdene i rødt er svært tett drivis. Kartet viser at det er en passasje mot nord hvis man seiler på vestsiden (området i grønt, gult og oransje). Merk at det er ikke slike kart Christian og Yannick analyserer. De ser på rådata fra diverse satellitter. Vi viser dette kartet her for at det er litt enklere å lese. Illustrasjon: Den Norske Meteorologiske Istjeneste.