GoNorth 2022 - Dag 13, 26. oktober

Det har vært jobbing døgnet rundt for mange om bord siden tirsdag kveld. I løpet av tirsdag og onsdag stoppet skipet på tre forskjellige “stasjoner” der det ble tatt diverse prøver. Forskningsteamet ønsker å bruke tiden så effektivt som mulig før det kommer dårlig vær på fredag og lørdag.

I begynnelsen av toktet slapp Akvaplan-niva en havglider som er utstyrt med mange sensorer, blant dem et ekkolodd som kartlegger både havbunnen og dyrelivet i vannsøylen. Siden glideren ikke er i stand til å si noe om hvilke arter den møter, er det spesielt interessant å ta prøver av dyrelivet i vannsøylen der den har vært.

Disse dyrene ble fanget med et zooplankton-nett. De store røde er krill, de grå/svarte med avrundet rygg er amfipoder, også kjent som tanglopper. De aller minste, så små at de nesten ikke er synlige på bildet, er copepoder, også kjent som hoppekreps.

Dyrene i forrige bilde fanges med et nett som ligner på dette. Det finnes flere typer, avhengig av hvilke dyr man ønsker å fange.

SINTEF er også interessert i dyrelivet i vannsøylen. Dyrene skal analyseres på fastlandet for spor av legemidler og produkter til personlig pleie. På skipet blir dyrene grovsortert og fryst ned. Bildet viser Thor-Arne Pettersen (SINTEF) som ser på dagens fangst.

Box corer

Med dette utstyret kan man kan kartlegge dyrelivet i havbunnsedimentene. Apparatet blir heiset ned til havbunnen, og tilbake tar den med seg en prøve på 50 cm x 50 cm x 50 cm. Dette er nyttig både for biologene og geologene. NORCE tar litt av det øverste laget for å se etter sediment-DNA. UiT tar to utsnitt for å undersøke sedimentlagene, og Akvaplan-niva siler, sorterer og teller dyrene som er i prøven.

Det var mange ute på dekk da box-coreren kom tilbake til overflaten.

Kjerneprøvetaker

Noe annet som ble brukt for første gang på dette toktet siste døgn er kjerneprøvetakeren (på engelsk: gravity corer). Dette er et seks meter langt rør, med en én-tonns vekt på toppen. Røret senkes ned til havbunnen, og blir presset ned i gjørmen av vekten (derfor gravity).

Dette bildet viser toppen av kjerneprøvetakeren like før den senkes ned i vannet. Helt øverst (den grå delen) er vekten. Lengre ned, i brunt, er røret som skal ned i sedimentlaget. Helt nederst på venstre side er en av fem temperaturesensorer som Alexander Minakov (UiO) installerte på røret.

Kjerneprøvetakeren er kommet tilbake om bord og Max Weber (UiT) løsner plasthylsen som er inni for å ta ut prøven. Det ble forsøkt tatt prøver på to forskjellige steder med kjerneprøvetakeren. Det første var vellykket, men ikke den andre. Det hender at røret treffer stein på bunnen, og ikke klarer å synke ned i sedimentlaget. Dessverre finner ikke man ut av dette før utstyret har blitt heiset opp om bord igjen.

Ising

Det er ising på skipet og Paul Rübsamen-von Döhren (NTNU) var tidlig oppe for å se nærmere på det. Han forsker på marin ising, det vil si når sjøsprøyt fryser fast på skip eller strukturer.

Det ble ganske fort tydelig at isingen var skapt av fuktighet i lufta, og ikke sjøsprøyt. Analyse av isens saltinnhold bekreftet dette.

Planen videre

I skrivende stund har skipet gjort sitt tredje stopp siden i går for å ta prøver. Prøvetakingen vil foregå til rundt midnatt. Etter det skal skipet seile til startpunktet av en ny seismikk-linje. Mer informasjon om dette kommer i morgendagens rapport.