GoNorth 2023 - Dag 4, 9. juli

I går fortalte vi om et første dykk i nærheten av Molloydjupet. I dag har vi resultater fra dette dykket, og vi kan også fortelle om et annet dykk som ble gjennomført i løpet av natta.

Det var mye begeistring da denne skapningen kom til syne på 3500 meters vanndyp. Foto: ROV-teamet.

Den kom fra høyre siden, som en svevende danser i ballerinaskjørt. Foto: ROV-teamet.

Skapningen er en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet “dumbo-blekksprut”. Foto: ROV-teamet.

Fokuset på det første dykket var et område på østsiden av en ryggformasjon i nærheten av Molloydjupet. Vi vet fra lignende undersøkelser foretatt i området i fjor sommer at en god del av denne ryggformasjonen består av eksponert mantel – den delen av jorda som er vanligvis gjemt under skorpen. Men hypotesen til geologene var at akkurat denne delen ikke besto av eksponert mantel.

Her ble steinprøver tatt. De røde prikkene er laser, som brukes av ROV-en for å måle avstand. Prikkene er nøyaktig 10 cm fra hverandre.

For noen timer siden lå disse steinene på 2900 meters vanndyp. Nå befinner de seg i et laboratorium om bord på FF Kronprins Haakon.

Steinene er om bord og forskerne ser nøye på dem. På bildet: Håvard Stubseid (UiB) or Ryan Portner (SJSU).

Det vil kreve nærmere analyse å finne ut hvilken type stein dette er, men det forskerne allerede har funnet ut er at steinene ikke er fra eksponert mantel. Dermed er hypotesen deres bekreftet: den østligste delen av ryggformasjonen består ikke av eksponert mantel.

Maja Jæger (UiB) vasker en steinprøve for å kunne bedre identifisere steintypen. Dette er en prøve fra toktets andre dykk. Det ble tatt steinprøver her også, men hovedmålet med dette dykket var å ta høyoppløselige bilder av et område som ble først besøkt i fjor.

Her er et av de høyoppløselige bildene som ble tatt under det andre dykket. Dette kalles en oase med kjemosyntetisk liv – der dyr lever av kjemisk energi, istedenfor energi fra solen. De små “trådene” man ser på bildet er rørormer. Vi ser også en anemone og små hvite snegleaktige skjell.

Maskinlæring og isforhold

Om du fulgte med på fjorårets GoNorth-tokt husker du kanskje Nabil Panchi (NTNU) som var på skipet for å ta bilder av sjøis – tusenvis av dem. Han er også med på dette toktet. Tanken er å lære opp maskiner til å analysere bilder av sjøis. Skipene som reiser i nordområdene er utstyrt med kameraer, og et system som kunne hjelpe dem å analysere isen raskt hadde vært nyttig. I tillegg kunne slike analyser samles for å danne et bedre bilde av isforholdene generelt.

Et problem Nabil oppdaget er at bildene man får fra skip ofte har forstyrrende elementer: vanndråper på linsa. Det er mulig å bruke maskinlæring til å fjerne disse dråpene, men da trenger man et datasett med bilder av samme sjøis: noen med vanndråper og noen uten.

Det er et slikt datasett han holder på å skape nå. Han bygde en boks som inneholder to GoPro kameraer bak et vindu. Ved å spraye vinduet som er foran det nederste kameraet kan man ta to bilder av sjøis samtidig: én med dråper og én uten.

Alexandra Pliss (NTNU) bruker en sprayflaske for å lage små vanndråper på glasset mens Nabil Panchi (NTNU) justerer kameraene.

Dette bildet viser hvordan kameraene er montert i boksen.