GoNorth 2023 - Dag 3, 8. juli

Å seile inn i sjøisen er alltid en magisk opplevelse. Isen ble synlig i horisonten tidlig i morges. Heldigvis er det ikke snakk om tett pakket is enda – det hadde gjort dagens oppdrag på Molloydjupet vanskeligere. Skipet beveget seg mellom og gjennom løse isflak av diverse størrelser en god del av formiddagen, og kom i mål på Molloydjupet like før kl 13.

Isflak kommer i uendelig mange varianter.

Molloydjupet

Molloydjupet er en av de “fem djupene” – altså de djupeste punktene i hvert verdenshav. Den aller djupeste er Marianegropen, i Stillehavet. Men i Polhavet er det Molloydjupet som vinner, med 5550 meters vanndybde ifølge de beste estimatene. Den ble skapt av at tektoniske plater beveget seg vekk fra hverandre.

Den befinner seg imellom to forkastningslinjer (linjer der tektoniske plater glir mot hverandre). På den ene siden av djupet, mellom de forkastningslinjene, finnes det en ryggformasjon som vekker mye interesse hos geologene. Det er nemlig et sted der mantelen er eksponert. Flere ROV-dykk ble foretatt i fjor for å finne ut hva denne ryggformasjonen består av, og i dag ble et dykk til gjennomført.

– Målet er todelt, sier toktleder Rolf Birger Pedersen. På den ene siden lærer vi mer om en del av denne ryggformasjonen som vi vet lite om. Og på den andre får vi teste ROV-en på 2880 meters vanndybde. Oppdager vi problemer, har vi nok tid til å fikse dem før vi kommer til Gakkelryggen.

Oppdraget ble en suksess. ROV-en kom ned på rett plass med én gang. Det er ikke gitt at de prøvene man trenger befinnes nøyaktig der ROV-en kommer ned, men det gjorde de denne gangen. Dette sparte tid, noe som gjorde at en dykk til vil bli gjennomført i løpet av kvelden for å ta høyoppløselige bilder på et annet sted i nærheten som er av interesse for geologene.

Karter viser Molloydjupet (i mørkeblått, til venstre) og den nærliggende ryggformasjonen som interesserer geologene. De gule prikkene viser hvor det ble gjennomført ROV-dykker i fjor sommer. Der ble prøver samlet. Den grønne prikken viser hvor prøver ble samlet i dag.

Jonas Broberg senker ROV-en ned i vannet, med hovedhangarens vinsj. Frode Evensen følger med i bakgrunnen (begge fra ROV-teamet).

ROV-en senkes i vannet for dagens dykk, gjennom FF Kronprins Haakons brønn.

Hvaler!

Grytidlig i morges observerte noen heldige morgenfugler et stort antall hvaler som beveget seg i nærheten av skipet. Det er ikke så enkelt å telle hvaler, men Alexandra Pliss (NTNU) som klarte å filme dem, tipper at det var rundt 10 stykker.

Hvaler ble observert i nærheten av skipet tidlig i morges. Foto: Alexandra Pliss.

På dag én viste vi Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU) feste kabler til rekkverket utenfor brua, iført shorts og t-skjorte. I dag, med litt varmere klar på og isflak som flyter forbi, monterte han sensorplattformen som skal brukes til å kartlegge havisen. Målet på sikt er å automatisere prosessen av å loggføre havisdata, for å lage enda bedre modeller.

Livet som kapteinen på et forskningsfartøy

Karl Robert Røttingen (og ikke Kjell Robert som jeg skrev i går) er skipets kaptein dette toktet. Når man snakker med ham, skjønner man raskt at dette er en mann som er glad i jobben sin.

– Alt på et slikt skip er litt ekstra interessant, sammenlignet med et vanlig skip. Forskningen som gjøres om bord og de folkene som gjør denne jobben, og det å være i et så spesielt område av jordkloden, der man må ta hensyn til sjøis, sier han.

Kaptein Karl Robert Røttingen mener det er viktig at de som forsker på nordområdene deltar i tokt og får anledning til å se hvordan ting er i virkeligheten.

En forskjell mellom mannskapet og forskere er at mannskapet er alltid på tokt. Enkelte på forskerteamet har vært på tokt før, men for mange er det første gangen. Det er slikt hver gang Røttingen får en ny gruppe om bord. Med årene har han og hans team blitt veldig effektive til å gi den nødvendige opplæringen til skipets gjester. Dette gjelder alt fra sikkerhet om bord på et skip som er langt fra land og i utfordrende forhold, til vanlig skikk og bruk om bord. Det å ikke snakke i korridorene der det er lugarer er et eksempel på slik skikk og bruk: på et skip jobber man vakt, og det kan alltid være noen som sover.

En annen faktor man må ta hensyn til er at alt man gjør har en energikostnad. Varmt vann i dusjen krever selvsagt energi, men noe man fort glemmer når man lever mest på land er at selve ferskvannet som kommer fra springen må lages fra sjøvann, noe som er en temmelig energikrevende prosess.

– På et annet tokt for flere år siden bruktes det så mye vann at vi måtte be forskerteamet om å spare, minnes Røttingen. Å slå av vannet når man såper seg i dusjen, for eksempel. Etter det gikk vannbruken ned med flere tusen liter i døgnet.