GoNorth 2022 - Dag 18, 31. oktober

Mandag var dagen for å se etter ting i mørket. Men før vi kommer til det, la oss oppsummere det som skjedde etter at forrige rapport ble laget.

Skipet klarte å komme seg ut av isen rundt kl 19 på søndag. Stormen hadde dyttet sjøis nordover, som sperret veien for oss. Små isflak er enkle å komme seg gjennom når de er hver for seg, men når en storm pakker dem tett sammen er det mye vanskeligere.

Med en gang skipet var i åpent vann møtte det urolig sjø. Reisemålet var koordinatene der Akvaplan-niva satte ut sin “lander”. Den har målt ulike oseanografiske og biologiske parametre siden den ble senket ned på havbunnen 17. oktober.

Det er helt utrolig hva man klarer å finne med GPS-koordinater og et søkelys. Bøya som vises på bildet er festet til landeren for å gjøre den enklere å finne og å heise opp igjen.

Havet er ikke like urolig som den var på søndag kveld, men likevel kom mannskapet i nærkontakt med sjøsprøyt da de heiset opp landeren.

Havglideren som vi satte ut på samme dag som landeren skulle også plukkes opp. Hele operasjonen tok mindre enn én time.

Havglideren stikker nesen ut av vannet i nærheten av et område belyst av en av skipets lyskastere. Undervannsdronens pilot, som befinner seg på Kypros, oppga nøyaktige koordinater til skipet, så var det bare å prøve å finne den.

Sondre Pedersen (Akvaplan-niva) strekker seg etter havglideren.

Oppdrag fullført! Havglideren kan nå heises tilbake om bord.

Luftanalyse

SINTEF har med et apparat ombord som måler hvor mye metan, CO2 og vanndamp det er i lufta (det siste er nødvendig for å få nøyaktige målinger på de to første). Så langt ser det ut som det har blitt målt høye metanverdier enkelte steder der vi allerede vet at det er metan under havbunnen. Det har også kommet mindre topper på noen andre steder.

Thor-Arne Pettersen sjekker metan og CO2-verdiene som har blitt målt av Picarro-maskinen. Apparatet suger til seg luft fra en liten slange som er festet på utsiden av skipet, langt unna pipa.