GoNorth 2024 – Dag 13, 10. september

Kronprins Haakon har kartlagt havbunnen på vei sørover siden i går. Dette området var tidligere ukartlagt, og resultatene viser en forhøyning på rundt 800 meter over det omkringliggende landskapet, som vi ikke visste om fra før. Strukturen ser ut til å være på linje med Gakkelryggen, men videre undersøkelser må til for å fastslå om den er knyttet til havbunnsspredning, slik som Gakkelryggen er.

Nå er skipet på en stasjon i Grønlandske farvann hvor det skal tas vann- og sedimentprøver. I går rapporterte vi om et mulig stopp for varmestrømsmåling underveis, avhengig av grunnforholdene. Forholdene var ikke gode nok, så varmestrømsmålingen vil utføres her på denne stasjonen.

Når prøveinnsamlingen er ferdig, var planen å starte en seismisk undersøkelse for å gi oss et detaljert bilde av geologien under havbunnen. Men som alltid i Polhavet, er det sjøisen som har vetorett over planene våre.

Kartet viser skipssporet i gult og stasjonene som oransje prikker. De oransje strekene viser områdene hvor seismiske undersøkelser var planlagt.

Mot slutten av ettermiddagen mottok vi et oppdatert satellittbilde som viste sjøissituasjonen: Vinden har blåst fra nord i det siste, noe som har ført til at isen har beveget seg sørover etter at seismikk-planene ble laget. Hele den planlagte linjen befinner seg nå i isdekket farvann. Dette er ingen utfordring for Kronprins Haakon, men det utgjør en risiko for seismikkutstyret.

Seismikkutstyret inkluderer en tauet luftkanon og en «streamer»—en kabel som inneholder hydrofoner som registrerer reflekterte lydbølger fra havbunnen og underliggende berglag. Både luftkanonen og streameren er sårbare for kontakt med sjøis.

Nye planer for seismikklinjer i områder med mindre eller ingen sjøis er under arbeid. Mer om dette følger i morgen.

Alexander Minakov (UiO) og Jan Sverre Laberg (UiT) diskuterer en endring i planene for seismikkundersøkelsene på grunn av de utfordrende isforholdene.

Med prøveinnsamlingen på pause tidligere i dag, fikk forskerne mulighet til å ta igjen prøveregistreringsarbeidet som har hopet seg opp de siste dagene.

Møte med Polhavets kjemper

I går kveld fikk vi et spesielt møte med en nysgjerrig isbjørn som kom helt inntil skipet og poserte for oss. Selv om det ikke er uvanlig at isbjørner nærmer seg et skip på denne måten, er det slett ikke alle som er like nysgjerrige. Denne bjørnen var imidlertid en ekte utforsker, og ga oss et minneverdig øyeblikk på nært hold.

I dag observerte vi en liten familie bestående av en mor og to unger. Isbjørnunger drikker morsmelk i opptil to og et halvt år, noe som gjør at de forblir en tett sammensveiset familieenhet i lang tid.

Mannskapet og forskerne om bord har jobbet 12-timers skift i snart to uker, og slike møter med dyrelivet er et hyggelig avbrekk fra det intense arbeidsprogrammet. Disse øyeblikkene gir et friskt pust og en påminnelse om naturens skjønnhet, og hvorfor vi er her.

Isbjørnens Hemmeligheter

Isbjørner er godt tilpasset de kalde arktiske forholdene og trives best i temperaturer fra rundt -10 til -20 grader Celsius. Når temperaturen stiger til 10 grader Celsius eller høyere, kan isbjørner begynne å oppleve ubehag og risiko for overoppheting, spesielt hvis de er aktive. For å avkjøle seg, søker de ofte skygge, ligger stille, eller avkjøler seg i kaldt vann.

Når det gjelder vann, dekker isbjørner sitt behov hovedsakelig gjennom å fordøye fettet de spiser, spesielt selfett. Denne prosessen frigjør vann, som gjør at de kan oppfylle sine væskebehov uten å måtte drikke direkte vann. I sommermånedene kan isbjørner også drikke fra smeltedammer på isen, som gir en ekstra kilde til ferskvann i en ellers tørr arktisk verden.