GoNorth 2023 - Dag 7, 12. juli
FF Kronprins Haakon er på vei til Tromsø for reparasjon men likevel er det vitenskapelig aktivitet om bord. Yannick Kern (NP) bruker tiden i laben for å analysere vannprøver fra et tidligere tokt.
Yannick Kern (NP) måler vannprøvers salinitet i en lab på skipet.
Når man trenger vannprøver fra en spesifikk vanndybde bruker man noe som heter en CTD-rosett. Dette er en sylindrisk ramme med flere plastflasker som man kan lukke igjen når man har prøvene man ønsker. Den er utstyrt med sensorer som utfører CTD-målinger på vei ned. CTD står for “Conductivity, Temperature, Depth”, altså konduktivitet, temperatur og dybde. Vannets konduktivitet forteller oss om hvor mye salt den inneholder (salinitet).
En CTD-rosett senkes i vannet. Bildet er fra forrige GoNorth-tokt, i fjor høst.
Salinitet er spesielt interessant i Polhavet for at is som fryser frigjør salt i vannet. Vann som inneholder mer salt er tyngre, så den senker til bunnen, noe som gjør at det foregår en kontinuerlig syklus som hjelper å blande vannet fra forskjellige dybder, og ikke minst frakte næringsstoffer. Salinitet, sammen med temperatur, kan også indikere hvor vannet kommer fra – om den kommer fra Atlanteren, for eksempel.
Her er det bærbare salinometeret som Yannick bruker. Det måler vannets konduktivitet og gir presist saltinnholdet i gram pr kilo.
Siden CTD-målingene foregår kontinuerlig når rosetten senkes ned og heises opp, får man en profil som forteller om salinitet og temperatur i vannsøylen fra overflaten og helt ned til det dypeste punktet undersøkelsen når. For å bekrefte at målingene tatt av CTD-en er korrekte, måler Yannick vannprøvenes salinitet i lab med et bærbart salinometer. Dette gjør at CTD-profilen kan kalibreres slik at den gir et mer nøyaktig bilde av vannsøylen. Det er tidkrevende arbeid: han har 144 prøver å komme seg gjennom.
På begynnelsen av toktet viste vi Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU) som installerte en sensorplattform utenfor styrehuset. Nå er alle sensorer og ledninger på plass, og han benytter den ekstra tiden for å gjøre klar en applikasjon som skal motta dataene og behandle dem. Sensorene inkluderer en lidar – et optisk fjernmålingsinstrument som kan gi informasjon om sjøisen som man ikke får med vanlige bilder.
Forberedelser til reparasjonene
I en lab på dekk 3 har mannskapet åpnet en luke i gulvet som gir tilgang til HIPAP-en – posisjoneringsinstrumentet som skal erstattes i Tromsø.
Gjennom denne luken får man tilgang til stålrøret som HIPAP-en er montert på.
Dette bildet viser hva som befinner seg under luken. På venstre siden ser vi et langt, hvit, rektangulært stålrør som forsvinner nedover. I dette røret finnes både stålrøret som skal erstattes og mekanismen som vanligvis gjør det mulig å trekke den opp. Nå kan den ikke trekkes opp for at den er bøyd.
En etasje opp, på dekk fire, er det en annen luke i gulvet. Men den befinner seg under strukturen som holder opp livbåten. Så noe av det første som må gjøres når skipet kommer til Tromsø er å fjerne livbåten og livbåtfestet som holder den oppe.
